Slik samfunnsstruktur vi i dag har og stadig høyere krav, vil mennesket miste fotfeste i større og større grad. Blandet med livstilssykdommer; overforbuk av dårlig kost og alkohol etc, vil menneskene med vårt levevis, mer og mer kollapse og ikke klare å fungere i et slikt samfunn.
Vårt naturlige biologiske vesen er ikke slik og vil i lengden ikke lenger makte å henge med. Etter hvert vil mye gå i oppløsning fordi samfunnet heller ikke er designet til å møte alle problemene de selv har skapt. Det er kun designet til å skape krav.
Et liv tuftet kun på kapitalisme skaper ubalanse. Diagnosen på verden/samfunnet er; "infisert med verdens verste virus": PROFITT. - og det er svært smittsomt...
For meg er det helt innlysende at det ikke er noe som helst i veien med mennesket i seg selv, men systemet som presser mennesket inn i sin form. Mennesket får symptomene på at samfunnet er "sykt."
Livet har behov av å leke også, menneskets naturlige vesen har behov av glede og kjærlighet i større omfang enn samfunnet gir deg tid og krefter til.
Slik samfunnsstrukturen er bygget opp gir det altfor lite rom til det på måter vi har godt av. Bekymringer og det å oppfylle krav tar det meste av plassen.
Man rammes av "dyktighetssyken"- et treffende og beskrivende begrep. Vi skal klare "alt"- orke alt og kunne alt.
Pen, slank, intelligent, aktiv ,sporty, arbeidsom, dyktig, morsom, positiv, utdannet og pliktoppfyllende - mange legger listen høyt for hva de mener skal til for å lykkes. Selvfølelsen vår er basert på prestasjon, hvilket er helt feil og må få konsekvenser.
Det at mange får kroniske lidelser og faller av lasset, er en del av dette.
Trist at folk i tillegg blir stigmatisert og betraktet som unyttige og udugelige i samfunnet. En slags pariakaste "de andre betaler for". Det er trist at mange får et "taper" stempel fordi de ikke lenger klarer henge med i dette vanvittige sirkuset.
Alle kan ikke møte kravene likt - det er ulike forutsetninger og muligheter for å delta i et slikt system.
Det blir i lengden vanskelig å møte alle som faller utenfor. Livsgrunnlaget i et slikt system tas vekk og mange faller innunder ordninger som gir lite å leve for.
Uten denne økonomiske trygghet som systemet krever, skapes det mer fattigdom og "uproduktive" mennesker med en haug av tilleggsvansker.
Det MÅ gå galt.
Samfunnsstrukturer bør endres- og synet på menneskene. Hva slags kapasitet vi egentlig har, lojalitet og omsorg for andre osv.
Virkelig samfunnsutvikling og utvikling av intelligens bør handle om deling av goder, medmenneskelighet og mulighet til å leve i pakt med naturlig gitte forutsetninger. Istedet er det egoistisk grådighet som får råde.
Å endre tankemønster for hva som gavner menneskeheten generelt- for ikke å snakke om kloden vi bor på burde stå på agendaen.
Det burde være grenser for hvor mye man skal betale for et sted å bo, skaffe seg mat og få til et liv som ikke tar knekken på deg underveis.
Profitt er en grådighetssykdom som forårsaker andres elendighet.
Vi er så programmert at vi omtrent ikke reagerer. Vi aksepterer det og gir andre makt til å overstyre oss med sin grådighet.
Dessverre vil menneskene alltid utnytte det som lar seg utnytte...i alle fall så lenge muligheten er tilstede.
Vi trenger å vekkes og se de etablerte mønstre vi er programmert med. Vi lever ikke, vi halser rundt i dette sirkuset og godtar uten å tenke særlig etter om det er slik livet skal være.
Vi kan skape det utroligste om vi vil- vi kan skape et liv som egner seg for alle og ikke bare de få. På tide å omfavne mennesket på nye måter- og gi det rom for nye kronblader. Slik det nå er visner vi sakte.

